I strategiplanen «Snakk om det!» (Helse og omsorgsdepartementet, 2016) påpekes det at ens seksualitet og ens forhold til seksualiteten påvirker egen helse, hvor seksuell helse kan defineres som fysisk, mental og sosial velvære. God seksuell helse er en beskyttelsesfaktor og en ressurs som fremmer livskvalitet og mestringsferdigheter.

Seksualitet kan være et tema det er vanskelig å snakke om. Selv om vi lever i et samfunn som er åpent og og hvor tilgangen til informasjon er stor, er fortsatt dette emnet tabubelagt.

Gode holdninger og kunnskaper om rettigheter til å eie sin egen seksualitet er grunnleggende for at alle skal ha mulighet for å utvikle sin seksualitet. For å kunne ivareta autonomi, selvforståelse og forståelse av egne og andre sine grenser er det viktig at informasjon og seksualitetsundervisning er tilpasset personer med funksjonsnedsettelser, slik at alle skal kunne leve ut sin seksualitet åpent og trygt.

• Seksualiteten har ingen alder, den er der hele livet.

• Barns seksualitet er forskjellig fra voksnes seksualitet.

• Seksualitetens utrykk varierer fra person til person.

• Seksualiteten er uavhengig av funksjonsnedsettelse.

• Seksualitet er et viktig og grunnleggende behov for alle mennesker.

• Seksualiteten setter i gang mange følelser, fra frustrasjoner og fortvilelse til stor nytelse og glede.

• Seksualiteten utrykkes i energien som driver oss mot å søke kjærlighet, varme og nærhet.

PLISSIT

Det finnes ulike modeller for å kunne gi råd , veiledning og sexologisk behandling. PLISSIT er en anerkjent og anvendelig modell innenfor sexologifaget. I arbeidet med sexologiske problemstillinger har den amerikanske psykolg Jack Annon utarbeidet PLISSIT-modellen som et verktøy for å skille de ulike nivåer av hjelpebehov ved seksuelle problemer. I tillegg gir modellen føringer for hvilken kompetanse man trenger å besitte for å utføre ulike sexologiske behandling i forhold til de ulike behov forskjellige pasientgrupper kan ha. PLISSIT-modellen er i utgangspunkete laget som en trakt, men Benestad/Almås har snudd den til en pyramide. Modellen er utformet med ulike nivåer, der det laveste og nederste nivået betegner den gruppen pasienter som trenger den minst omfattende behandlingen og hvor behandleren trenger minst kompetanse for å være kompetent til å behandle problemene. De fleste kan få hjelp på de første to nivåene av helsepersonell og andre. Nivåene i modellen (nedenfra og opp) er som følger:

Tillatelse (P)

-Her gir vi tillatelse til å snakke om seksualitet. Viser at det er lov å ta opp team seksualitet. Her signaliserer vi også at seksualitet er en normal del av livet til alle mennesker i alle livssituasjoner.

Begrenset informasjon (I.L)

– Her gir man begrenset informasjon og innebærer at man skal tilby adekvat informasjon gjennom generell informasjon slik at pasienten i størst mulig grad får svar på sine bekymringer og utfordringer.

Spesifikke råd (SS)

– Her gies det spesifikk rådgiving og innebærer at behandleren skal tilpasse informasjon og behandlingdtiltak spesielt til den enkelte pasient. Herunder kommer en mulighet for å tilby behandling i form av medisiner og hjelpemidler.

Intensiv terapi(IT)

– Her får man intensiv terapi og innebærer å behandle alvorlige sexologiske problemer. Her gir man intensiv terapi og det er i hovedsak psykologer og leger som jobber i dette området, det kan være traume behandling eller ulike kirurgiske inngrep.

Under finner du linker til mer informasjon om tema.