Sterilisering

Ulike prevensjonsmidler →

Sterilisering

Både kvinner og menn kan bli sterilisert. Sterilisering er en operasjon som gjør at man ikke lenger kan lage barn. Hos mannen kuttes sædlederne over, slik at sædcellene ikke kommer ut ved en utløsning. Hos kvinnen blir egglederne kuttet over, slik at egget ikke kommer frem til livmoren. Menn blir sterile først 3 – 4 måneder etter inngrepet. De bør da få sjekket sæden i mikroskop hos legen. Dette for å utelukke levende sædceller. Kvinner blir sterile umiddelbart etter inngrepet.
Sterilisering har ingen innvirkning på seksuallyst eller seksualdrift.

Lov om sterilisering av 3. juni 1977
Lovens hovedregel er at alle som bor i Norge og er 25 år kan bli sterilisert hvis de selv ønsker det.
Noen personer må få vurdert sitt ønske om sterilisering av Steriliseringsnemda i fylket. Det er personer under 25 år, personer som har alvorlig sinnslidelse, psykisk utviklingshemming eller er psykisk svekket.

Steriliseringsnemda og Steriliseringsrådet
Alle fylker har ei Steriliseringsnemd bestående av tre fagpersoner. Nemda kan kontaktes via Fylkesmannens kontor, hvor Fylkeslegekontoret er.
Helsedirektoratet har et Steriliseringsråd bestående av 5 personer oppnevnt for 4 år. Følgende er oppnevnt for perioden 1. juni 2012 til 1. januar- 2016

Leder: assisterende fylkeslege Toril Hagerup-Jenssen
Fylkesmannen i Vest-Agder
E-post: toril.hagerup-jenssen@fmva.no

Medlem: tingrettsdommer Peter Andreas Blom
Oslo Tingrett
E-post: peter.blom@domstol.no

Vara: tingrettsdommer Gustav Søvde

Medlem: overlege dr.med. Per E. Børdahl
Kvinneklinikken Haukeland universitets-sykehus, Bergen
E-post: per.e.bordahl@helse-bergen.no

Vara: assistentlege Kristine Amundsen

Medlem: lege Henning Aanes
Trygderetten i Oslo
E-post: haa@trygderetten.no

Vara: fastlege Mari Kristin Johansen

Medlem: helsesøster og sexologisk rådgiver Mette Wallace
Barnehabiliteringen, Sykehuset Østfold
E-post: metwal@so-hf.no

Vara: psykologspesialist og sexologisk rådgiver Peter Boje Zachariassen

Aktuell nettside hos Helsedirektoratet om sterilisering →

Steriliseringsrådet er klageinstans for avgjørelser fattet i de fylkesvise steriliseringsnemdene. Rådet skal også treffe tiltak for å sikre en mest mulig ensartet praktisering av loven. Det skal også føres oppgaver over innvilgede og utførte inngrep.

Steriliseringsrådet har i løpet av de siste 5 årene arrangert to meget nyttige konferanser for alle de fylkesvise steriliseringsnemdene.

Hvordan blir man sterilisert?
Den som ønsker å bli sterilisert, må gå til sin fastlege. Det finnes et eget skjema som heter Begjæring om sterilisering, som personen må skrive under på. Legen er forpliktet til å gi informasjon om andre mulige prevensjonsmidler. Legen må forsikre seg om at personen har skjønt at sterilisering er en endelig beslutning. Legen henviser så personen til sykehus eller lege som kan foreta inngrepet.

Sterilisering hvis personen har utviklingshemming
Hvis personen som ønsker sterilisering har utviklingshemming, må vedkommende få samme informasjon og skrive under på det samme skjemaet. Legen må sikre seg at informasjonen er gitt og forstått. Hvis denne personen har hjelpeverge i sin alminnelighet, kan også hjelpevergen bekrefte at det er dette personen ønsker.
Hvis foreldre er hjelpeverge, kan man bruke settehjelpeverge i denne spesielle saken.
Selv om alle rundt personen er enige om at vedkommende mangler forutsetninger for å ta vare på et barn, kan ikke han eller hun bli sterilisert mot sin vilje. Da må andre prevensjonsmetoder brukes, hvis personen er seksuelt aktiv. Ingen må lures til å gå med på dette inngrepet.

Habiliteringstjenesten og helsesøstre kan være gode samtalepartnere for personer med utviklingshemming som står overfor dette vanskelige valget. Det er et vanskelig og voksent valg som skal taes, og det innebærer mye sorg å velge bort å få barn. Derfor skal alle behandles med respekt og få en informasjon som de kan forstå. Sorgen ved å måtte gi fra seg / bli fratatt et barn er nok like stor og vond for den som har utviklingshemming, som for alle andre. Derfor er det bedre å ta et valg om ikke å få barn eller til og med gjennomgå et abortinngrep.

Hva koster sterilisering?
De som får sin sak behandlet i nemda, betaler ikke noe for inngrepet, bla de som har utviklingshemming. Hvis man får gjort et operativt inngrep på sykehus og det passer å gjøre sterilisering samtidig, betales det ikke for steriliseringen. Egenandel for menn er kr 1268 og for kvinner kr 6079.
Egenandelsordningen ble innført i 2002 og den medførte umiddelbart at færre kvinner ble sterilisert. I dag steriliseres ca 3000 menn årlig, mens antall kvinner som blir sterilisert, ligger rundt 1800. Antall steriliserte menn pr år har holdt seg stabilt, mens det før var ca 5000 kvinner som årlig ble sterilisert.

Andre prevensjonsmetoder blir stadig bedre, men man må tilføre kroppen hormoner, som kan ha bivirkninger. Sterilisering er en veldig sikker metode og har ingen bivirkninger. Det er et endelig inngrep som ikke må følges opp hvert tredje eller femte år, slik andre prevensjonsmidler må. Det er en stor fordel for personer som har utviklingshemming og ofte er avhengig av andres hjelp.

Film som kan brukes i arbeidet med utviklingshemmede
Filmen ”Å leve uten barn – en film om sex, prevensjon og samliv ” kan være et godt utgangspunkt for samtale med utviklingshemmede om dette tema. Sterilisering taes opp i filmen.
Filmen er laget av Habiliteringsteamet for voksne på Nordlandssykehuset i Bodø, 755 34920 eller voksenhabilitering@nlsh.no.

Mer materiell om sterilisering kommer i 2010
Professor dr.juris Aslak Syse skrev i 2005 et skrift for Shdir / Steriliseringsrådet som heter ” Steriliseringsloven – lovforståelsen i et videre rettslig perspektiv .” Dette skrivet skal i løpet av 2010 gjennomgå noen mindre endringer. Når det er ferdig, vil det i sin helhet bli lagt ut på NFSS sin hjemmeside i forståelse med forfatteren.

Et annet medlem i Steriliseringsrådet, klinikkoverlege dr. med. Per E. Børdahl, har skrevet en folder ” Opplysning om sterilisering ”. Den skal også gjennomgå noen mindre endringer. Når den er ferdig vil den bli lagt ut på NFSS sin hjemmeside med forfatterens tillatelse.

Andre forhold å ta stilling til:

• Dersom man har sukkersyke må det tas spesielle hensyn i forhold til infeksjonsrisiko i forhold til hvilket preparat man velger å bruke.

• Ved epilepsi kan noen av epilepsimedikamentene redusere effekten av prevensjonsmiddelet..

• Har man en psykiatrisk lidelse kan det være problem med etterlevelse og man kan ikke bli sterilisert i akutt alvorlig psykisk sykdom. Det kan også påvirke pasientens mulighet for informert beslutningsdyktighet.

Utsetting av menstruasjon pga ferie, eksamen eller annet
Primolut-N Bayer Schering Pharma AG Inneholder progestogen. Bør skrives ut av lege. Spesielle råd om det å ikke bli gravid i perioden er aktuelt.

Anbefalt litteratur
Metodebok 2006. ISBN 82- 994139-3-1. Utgitt av Klinikk for seksuell opplysning

30.10.2009.

 

Ulike prevensjonsmidler →