Prevensjon og sterilisering

Mer om sterilisering →

Mer om ulike prevensjonsmidler →

 

Informasjon fra Helsedirektoratet: Satsing for 2014 og framover : Mer bruk av de langtidsvirkende reversible prevensjonsmetodene ( LARC)

Dvs: P- stav, hormonspiral og kobberspiral. Holdbarhet i 3 til 5 år.

• LARC metodene er enkle og gode prevensjonsalternativ, som kan benyttes av mange kvinner – uavhengig av deres alder og om de har født
• Kvinner bør i langt større grad enn i dag få tilbud om LARC – spesielt fordi det gir bedre «compliance» (etterlevelse; følge legens råd) og høyere grad av sikkerhet mot graviditet enn de fleste andre metodene
• Mangel på kunnskap blant kvinner og blant helsepersonell gjør at LARC i dag bare brukes av enkelte kvinnegrupper og i begrenset omfang
• LARC metodene er mer kostnadseffektive enn andre metoder

Kilder: Long-acting reversible contraception og From Evidence to Policy: Expanding Access to Family Planning

Erfaringer viser at mange unge jenter/ kvinner med utviklingshemning står på P-sprøyter over mange år. Dette kan medføre ulike uheldige bivirkninger som LARC-metodene ikke gir. Viktig å vurdere LARC metodene ved oppstart av prevensjon, samt hos de kvinnene som har stått på p-sprøyte lenge.

Mere om prevensjonsprodukt: www.sexogsamfunn.no: (omtale) (kjøp)

 

Når det er snakk om bruk av prevensjon er det noen poeng det er viktig å ha tenkt igjennom

•  tidspunkt for oppstart

•  hvem som bestemmer at prevensjon skal brukes

•  brukervennlighet og bivirkninger

•  Når er rett tidspunkt for å starte opp med prevensjon?
Noen foreldre etterspør om deres utviklingshemmede døtre bør starte med prevensjon ved første menstruasjon. Bekymringen er uønsket svangerskap, særlig når datteren ikke innehar nødvendige evner og muligheter til å bli mor. Det bør foreligge en reell sannsynlighet for at et samleie vil skje før man starter opp. I hvert fall må type prevensjonsmiddel vurderes nøye, særlig om jenta er ung.

•  Den som skriver ut prevensjon har ingen informasjonsplikt verken til foreldre eller verge, men ofte kan det være en fordel at foreldrene er informert om personen er under 18 år og fortsatt bor hjemme.
Hvis en utviklingshemmet selv går til lege eller helsesøster og ber om prevensjon, skal de møtes på samme måte som alle andre. Ingen kan tvinges til å bruke prevensjon. Hvis personen ikke ønsker å bruke prevensjon, må det dokumenteres at det ikke foreligger samtykkekompetanse hvis det likevel skal gis.
Ved utviklingshemning må man må vurdere evnen til å følge opp bruken av preparatet. Langtidsvirkende metoder er å foretrekke (spiral/ p-sprøyte/ hormonimplantat/ sterilisering).

•  Hvem bør skrive ut prevensjonsmiddelet? Fastlegen, og helsesøstre og jordmødre med forskrivningsrett, kan skrive ut prevensjonsmiddel. (Helsesøstre og jordmødre kan skrive ut de fleste former for hormonell prevensjon med unntak av hormonspiral og P-implantat). Det er viktig å tenke på om det må tas spesielle hensyn ut i fra diagnose. Dersom personen er rullestolbruker blir det liten blodgjennomstrømming i beina. Fare for blodpropp må vurderes ved bruk av hormonpreparat. Det kan tenkes at en lege innen habilitering eller rehabilitering eller en gynekologisk poliklinikk kan være det rette sted å få dette vurdert. Det kan være lurt å bestille dobbel time, særlig ved første konsultasjon. Brukervennlighet i form av bivirkninger må vurderes og føles nøye opp.

•  Evnen og muligheten hos personen til å administrere preparatet er også viktig. Klarer personen å ta 1 pille hver dag eller vil et p-plaster få sitte i fred i de nødvendige 3 uker? Forstår personen hvordan kondom skal brukes for å være sikker og klarer vedkommende å få på kondomet ved egen hjelp?

 

Bivirkninger man må være obs på (gjelder i hovedsak hormonpreparat):

•  Nedstemthet

•  Vektøkning

•  Uregelmessig blødning

•  Smerte ved blødning

•  Bortfall av blødning

•  Mangel på seksuell lyst